Hvem bruker kameradroner, og til hva?

I Norge kan hvem som helst kjøpe en drone, og bruken av slike fartøy har økt de siste årene. Dette skyldes at dronene er lettere å få tak i, at de har bedre kamera og sensorer og ikke minst at de har blitt mye billigere å kjøpe. Brukere av droner er alt fra eiendomsmeglere, kommuner, forskere, politi, redningstjeneste, media og militæret, til hobbyflygere og –fotografer. De fleste droner brukes likevel av vanlige folk på hobbybasis.

Filming og publisering av materiale tatt opp med droner

Alle som flyr ubemannede fartøy med kamera må vise hensyn til omgivelsene. Dersom man filmer eller tar bilder med kameradroner, lagrer eller bruker disse filmene fra dronene til noe i etterkant, må man først og fremst bruke sunn fornuft. Datatilsynet kjenner til tilfeller der filming fra luften kan ha konsekvenser for personvernet. Blant annet har Datatilsynet blitt kontaktet av folk som har sett droner utenfor sine egne stuevinduer.

De fleste som flyr droner gjør det fordi det er moro. Kanskje ønsker de å legge ut en video eller noen bilder på nettet for å vise fram flyturen. I mange tilfeller er dette helt uproblematisk. Det er forskjell på bilder der personer er hovedfokus og der situasjonen er hovedfokus. Et situasjonsbilde som viser personer på lang avstand, kan man offentliggjøre uten at de som er avbildet samtykker. Tar man derimot bilde av en eller noen få personer, og hvor disse er i fokus og gjerne på nært hold, har du ikke lov å publisere bilde uten å be om lov fra de som er med på bilde. Dette følger både åndsverkslovern og personopplyningsloven.

I en situasjon hvor folk forventer seg å være alene, for eksempel hjemme i sin egen stue eller i sin hage, vil det å filme dem kunne regnes som krenking av privatlivets fred. Slik krenking er regulert av straffeloven og til en viss grad av personopplysningsloven.

Droner versus andre former av overvåkingsutstyr

Personopplysningsloven har ikke egne regler om filming eller fotografering med droner. Slik filming kommer inn under den generelle veiledningen, og man kan derfor prinsippielt sammenligne dronefilming med bruk av håndholdte fotoapparat, kamera med kraftig zoom eller annen kamerateknologi. Siden droner på ingen måte er fastmonterte, gjelder ikke de spesielle reglene for kameraovervåking i personopplyningsloven, men det kan være bra å kjenne til dem.

Hva med dem som opplever å bli filmet av et ubemannet luftfartøy?

Etter Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) sine regler, som skal verne mon militære restriksjonsområder, skal de som fly en drone alltid være så nære at han/hun kan se dronen. Dersom du ser en drone og lurer på om den filmer og hva filmen skal brukes til, anbefales det at man spør føreren av dronen direkte. De fleste som flyr slike fartøy gjør det for moro skyld, og det er ikke engang sikkert at det gjøres opptak, at det lagres opptak eller at et eventuelt opptak noen gang vil bli publisert. Dersom du ikke ser føreren, eller at dere ikke kommer til enighet, kan man kontakte politiet og eventuelt rapportere føreren av dronen.

Hvilke lover og regler må man kjenne til?

Regulering av droneflyging og filming med droner er komplekst. Inntil april 2014 måtte alle som skulle filme fra luften søke NSM om tillatelse. Fra 2. April innførte NSM en prøveordning som sier at så lenge føreren ser dronen, og at man flyr utenfor restriksjonsområder, er det ikke lenger nødvendig å søke om tillatelse for å fly droner. Prøveordningen gjelder ut 2014. Informasjon om dette finnes hos NSM.

Virksomheter som bruker droner må fremdeles søke tillatelse til dette. De mp også følge Luftfartstilsynets regler. Luftfartstilsynet arbeider med en forskrift for bruk av ubemannede luftfartøy. Inntil videre må man følge AIC-N 14/13 20 JUN. Les mer om dette hos Luftfartstilsynet.

Husk også at selv om opptakene kan være lovlige, behøver ikke bruken av dem å være det. Opptak gjort med slike kamera må publiseres med forsiktighet. Generelt bør man be om samtykke fra de som filmes før opptaket eventuelt blir publisert dersom disse kan gjenkjennes på opptaket.

- Kilde: Datatilsynet