Få utenfor sikkerhetsmiljøene har hørt om Marianne Aas. Frem til nå. Når det skjer nye, store dataangrep mot Norge fremover, er det hun som vil ha det øverste ansvaret for hvordan Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal gå sammen for å koordinere responsen for å forsvare landet på det digitale området.

Hensikten med den nye enheten, som har fått navnet FCKS (Felles cyberkoordineringssenter), er å styrke Norges evne til å håndtere digitale trusler, samt oppdage og koordinere reaksjonen på uønskede hendelser etter modell fra et felles kontraterrorsenter.

– Det nye senteret skal videreføre og styrke samarbeidet og være et permanent, samlokalisert senter. Det blir ikke en møteplass, men et faktisk senter med personell, sier Aas.

Den nye senteret vil få stor betydning, ifølge justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen:

– Det er klart dette senteret blir en kraft. Vi samler noen av de dyktigste og beste vi har på dette området, så det betyr mye. Det å se problemstillinger på tvers blir helt avgjørende, sier Amundsen til DN.

Når alvorlige dataangrep finner sted, håndteres responsen fra dette operasjonssenteret til Norges nasjonale cybersenter i en grå fireetasjes bygning uten navneskilt langs Ring 3 på Bryn i Oslo. 

Fra senteret, som sorterer under Nasjonal sikkerhetsmyndighet, følger de ansatte døgnkontinuerlig med på det nasjonale og globale situasjonsbildet, mottar varsler om nye sårbarheter og inntrengningsforsøk og analyserer nettverkstrafikken.

Etter å ha ledet senteret i flere år og respondert på noen av de mest alvorlige cyberangrepene mot Norge, rykker Aas nå til topps i den nye enheten som skal organisere sikkerhets- og etterretningstjenestenes felles innsats på området. Aas, som har teknisk bakgrunn, har jobbet i Forsvaret i ti år og i Nasjonal sikkerhetsmyndighet i to år, blant annet som sjef for operasjonssenteret Norcert.

– Det er koordineringsarbeidet på tvers av partene som er senterets oppgave. Vi skal prøve å nyttiggjøre de nasjonale ressursene på best mulig måte, få til informasjonsflyt, slik at partene kan forebygge og håndtere alvorlige hendelser, sier Aas.

Når en hendelse, inntreffer kan tilgangen til informasjon og håndteringen av den ofte bli avgjørende for utfallet.

– Det blir en koordineringsenhet som vil ha den kontakten med hver part som er nødvendig for å få til informasjonsflyt og ikke minst bruke ressursene mest mulig hensiktsmessig, sier Aas. 

Antallet personer og budsjetter den nye enheten får, er ennå ikke avgjort.

– Det blir et visst antall per part, fra E-tjenesten, PST og NSM. Så jobber vi i tillegg mot politiet med Kripos, sier Aas.

Hun var på jobb på Bryn da historiens største ransomware-angrep, Wannacry, brøt ut. Angrepet ble en slags prøveballong for det nye koordineringssenteret, men rammet ikke Norge spesielt hardt.

– Da handlet det om å finne rollen, den felles koordineringen, informasjonsdelingen og sikre at ikke hver part satt med informasjon som var relevant for de andre. Vi måtte sørge for at informasjonen som skal til de ulike kanalene kom frem, sier Aas.

- Kilde: DN.no