Avisen Aftenposten har de siste ukene skrevet mye om overvåking i Oslos gater. Byrådet er bekymret for at byens borgere ikke er klar over at de overvåkes nesten hvor enn de går, og Datatilsynet frykter private bedrifter har for lite kunnskap om regelverket som knyttes til bruk av slike.

Datatilsynets beregninger viser at det finnes ca. 20.000 aktører som har kameraovervåking, og tallet er stigende. Tilsynet og NHO jobber derfor med en bransjenorm for å bedre melderutinene for kameraer hos bedrifter.

På Oslo S, som er Norges største trafikknutepunkt og mest overvåkede sted, har de strenge rutiner for både oppsett og forvaltning av kameramateriale.

– Vi er veldig bevisst bestemmelsene i personopplysningsloven, sier Signe Horn, eiendomsdirektør i ROM eiendom, som eier og drifter Oslo S.

Hele terminalen er merket med skilter som gjør publikum obs på at de er under overvåking. Opptak som gjøres utleverer konsekvent bare til politiet, ingen andre som spør vil få tilgang til opptak uten at det foreligger en politianmeldelse eller forespørsel fra politiet. Det som ikke vurderes som av spesiell interesse, slettes automatisk fra systemene etter syv dager.

En tredjedel av de 227 kameraene brukes utelukkende til å se til det tekniske på sentralen.

– Hvis et rullebånd står, eller en dør ikke fungerer, så blir det veldig raskt kø, og folk kan falle og skade seg. Ved hjelp av kameraene kan vi fange opp dette med én gang og melde fra til vekterne som går direkte til situasjonen, forteller Ruud Johansen.

Kameraene skal fungere som vekternes ”øyne i nakken” og brukes hyppig til å avverge, stanse eller oppklare situasjoner. Domekameraer kan fysisk styres fra kontrollrommet ved behov for å følge enkelte grupper eller individer.

– Etter personvern er det to hensyn som veier svært tungt for kamerabruk: sikkerhet og trygghet. Trygghet for de reisende, og sikkerhet mot kriminelle handlinger, forklarer Horn.

Vakthold og overvåking har bidratt til en nedgang i tyverier av kortinformasjon og lommebøker, sier hun. I tillegg til inne i stasjonsområdet dekker kameraene øvre og nedre Jernbanetorg, som de henholdsvis eier selv og leier av kommunen.

Direktøren i Datatilsynet er ikke uten videre positiv til kamerabruken.

– Jeg vil ikke frikjenne eller ok-stemple uten at vi har vært der på tilsyn og vurdert deres behov og bruk. Men dersom de har kontrollen på plass, gode internrutiner og gjort en solid vurdering for at de trenger så mange kameraer, så er det bra, sier Bjørn Erik Thon.

Han presiserer viktigheten av at kameraene er fokusert mot det de er ment å fange opp.

– Dersom ROM og Nokas av erfaring vet at hendelser kan skje med at folk faller om, som er sannsynlig der det ferdes mye folk, så kan det være begrunnelse for kamera, bekrefter Thon.

- Kilde: osloby.no / Aftenposten