- Avgjørelsen sier tydelig at direktivet er et alvorlig inngrep i den enkeltes privatliv og kan avsløre detaljerte opplysninger om vårt privatliv, som for eksempel hva vi gjør, hvem vi omgås og hvor vi befinner oss. I tillegg kan den omfattende lagringen av tele- og internettdata gi folk en følelse av å være kontinuerlig overvåket, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon. 

- Nå må regjeringen sette i gang et arbeid for å se om den norske loven har noen av de samme svakheter som domstolen påpeker. Merk at direktivet som sådan nå er ulovlig og at Norge her vil stå helt fritt - vi vil altså ikke lenger være pliktig gjennom EøS-avtalen til å innføre det.

- Det er verdt å merke seg at domstolen blant annet kritiserer at direktivet omfatter alle typer trafikkdata og alle borgere uten å analysere nærmere om det faktisk hjelper for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Dette var et viktig poeng også i debatten her hjemme, nemlig at direktivet var en "pakkeløsning" uten nyanser som gjaldt for eksempel ulike typer trafikkdata. Datatilsynet var for eksempel svært kritisk til lagring av epost, men ikke i samme grad når det gjaldt IP-adresser.

- Hvorvidt avgjørelsen gjør den norske implementeringen ulovlig, er imidlertid for tidlig å ta endelig stilling til, sier Thon. 


Datalagringsdirektivet, ofte forkortet til DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF. Det påbyr lagring av nærmere angitte abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, også kalt metadata. Dataene gir informasjon om hvem man har hatt kontakt med på telefon og e-post, samt når og hvor man har hatt det. Dessuten når og hvorfra man har logget på internett, fra PC og mobil. Lagringspåbudet begrunnes med at opplysningene kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet.



- Kilde: Datatilsynet