Mange nordmenn lar seg ikke skremme av terrorangrep, ifølge en spørreundersøkelse utført for Aftenposten.

Til tross for at Norge den 22. juli 2011 ble rammet av et av verdens verste terrorangrep og at PST (Politiets sikkerhetstjeneste) har advart om terrortrussel mot Norge, oppgir en av to nordmenn (50 prosent) i en spørreundersøkelse at de «i liten grad» frykter at det skal skje terrorangrep på norsk jord.
Færre frykter terror nå enn før 22. juli-terroren. 18 prosent er ikke redde i det hele tatt, mens ni prosent av de spurte svarte dette i 2010.
Det er ikke store forskjeller på kvinner og menn. Unge mennesker under 30 år er mindre redd enn eldre. Unge oppgir at de ikke frykter terror på norsk jord i det hele tatt (27 prosent) og 57 prosent av de unge svarer at de i liten grad frykter dette.

Kritisk til PST
Uavhengig av denne undersøkelsen er islam-forsker og førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kritisk til at PST peker ut norske islamister fremfor høyreekstremister når det gjelder terrortrusselen mot Norge.

- PST kan bidra til ekstremisering ved et for ensidig fokus på islamister. Det bidrar til at de kan gå til ytterkantene i både ideologi og handling, sier han.

Gule er enig med PST i at den største terrortrusselen mot Norge kommer fra islamister, men at det er snakk om internasjonale terrorister. Han mener ubalanse i hvem PST følger med på og velger å straffeforfølge, kan bekrefte islamisters verdensbilde.
Forskeren er derfor også kritisk til PSTs terrorsiktelsen mot 22-åringen som i februar kom tilbake fra Syria.
Han mener det blir vanskelige for PST å bevise at mannen har gjort det han er siktet for, deltagelse i eller støtte til terrororganisasjon i utlandet.

Signal fra PST
Gule deler PSTs bekymring over at personer i Norge med ekstreme oppfatninger skaffer seg våpentrening og knytter kontakter som gjør det praktisk mulig for dem å gjennomføre voldsaksjoner i Norge eller Europa.
Gule mener at de som gjør seg skyldig i krigsforbrytelser eller terror, bør straffeforfølges, og at de som returnerer fra Syria, bør etterforskes og følges opp.

- Men å ta for gitt at man har vært involvert i terror fordi man har vært i Syria, blir for enkelt. PST kan ha siktet ham for å markere at det kan få konsekvenser å reise til Syria.

Ikke uproblematisk å krige i Syria
PST er enig i at siktelsen mot 22-åringen kan fungere som en advarsel.

- Men det er ikke derfor vi har siktet ham. Vi har siktet ham fordi vi mistenker at han har deltatt i en terrororganisasjon.

Det er klart det er en siktelse som sender ut et signal om at det ikke er uproblematisk å reise til Syria og krige, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST.Bernsen synes det blir vanskelig å svare på Gules kritikk av PSTs prioriteringer.
- Men nå sitter ikke Gule på de samme opplysningene som oss.

Dialog med miljøene
Han sier at PST foretar sine prioriteringer med utgangspunkt i alle opplysningene de har - kjente og åpne opplysninger i kombinasjon med lukkede opplysninger. Han påpeker at det i dag ikke finnes et høyreekstremt miljø, men høyreekstreme enkeltpersoner som PST følger med på.

- Men når det gjelder ekstreme islamister så finnes det et miljø med lederskikkelser som vi vet påvirker unge mennesker i en veldig negativ retning, sier Bernsen.

- Gule mener dere bidrar til ekstremisering ved å peke ut norske islamister som den største terrortrusselen?

- I vårt forebyggende arbeid er det viktig at vi ikke gjør vondt verre. En måte er å ha dialog med de ulike miljøene. Men i enkelte situasjoner er PST nødt til å foreta seg noe som ikke er populært. Det er jobben og mandatet vårt, sier Bernsen.


Kilde: Aftenposten.no