Den lenge etterlyste offentlige debatten om Lysne II-utvalget forslag til et digitalt grenseforsvar (DGF) fikk et skikkelig avspark fredag 13. januar. Den Norske Dataforening (DND) arrangerte et seminar om rapporten, og både publikum og foredragsholdere stilte mannsterkt opp. På innledersiden stilte Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, Bjørn Remseth, nestleder i Electronic Frontier Norway, Arve Føyen, advokat og leder av DNDs it-politiske råd, opp. I tillegg stilte Lysne II-utvalgets leder, Olav Lysne uanmeldt opp for å redegjøre for sitt syn.

Det var Bjørn Erik Thon som åpnet innledningene, og han brukte ikke lang tid på å presentere sitt synspunkt. Datatilsynet avviser ikke overraskende forslaget til DGF.

— Det skal blant annet etableres et metadatalager, som kanskje fra et personvernståsted er det som er det mest alvorlige. Det skal lagre datakommunikasjon ut og inn av Norge i 18 måneder. Datalagringsdirektivet skulle lagre data i seks måneder, den norske versjonen skal lagre i 18 måneder. Dette er, og det er alle helt enige om, i utgangspunktet helt uakseptabelt. En grenseløs innsamling av data, lagring av data i 18 måneder av all kommunikasjon inn og ut av landet, det er uakseptabelt, fastslo Bjørn Erik Thon raskt.

Datatilsynet tufter sitt ståsted på særlig to problemer: Nedkjøling og formålsutglidning.

Med «nedkjøling» menes det at innbyggerne i Norge legger bånd på seg i sin kommunikasjon av frykt for å bli overvåket. Det kan både være et demokratisk problem i debatter, men Thon bekymret seg mest for de som er på siden av hovedstrømmene i samfunnet – de annerledes tenkende, de med upopulære meninger eller rett og slett de som tilhører minoriteter av forskjellig slag i samfunnet.

Den andre hovedbekymringen er formålsglidning, altså at innsamlete data kommer til å bli brukt på andre måter enn det som opprinnelig var forutsatt. Thon mener at det kommer nesten helt sikker til å skje, dersom dataene først er samlet inn og lagret noen steds, til tross for at Lysne II-utvalgets forslag inneholder flere juridiske ’forsvar’ mot slik bruk.

— Vi mener at dette forsvaret som utvalget setter opp, mot at disse dataene skal brukes til nye formål, umulig kan holde, sa Thon.

Utvalgsleder Lysne forsvarte naturligvis forslagene i utvalgets rapport, selv om han selv sa at han hadde tvilt seg fram til sitt ståsted.

— Jeg tvilte meg fram til et «ja», og det gjør at jeg veldig godt kan si at jeg ikke er så veldig opptatt av å få det akkurat som jeg vil. Men det er én ting jeg er veldig opptatt av: Gitt de oppgavene vi gir til etterretningstjenesten, så er det altså sånn at de kommer til å på ett eller annet vis måtte gjøre jobben sin. De må skaffe seg tilgang til det digitale rommet, sa Lysne.

— Så er det slik at da jeg landet på ja til digitalt grenseforsvar, etter å ha tvilt meg fram til det, så er det rett og slett fordi jeg kan ikke helt se hva vi kan gjøre i stedet, som er bedre. Hvis noen har et godt forslag til det, så er jeg den første til å forandre mening. Jeg lover det med én gang, sa Lysne videre.

Det kommer etter alle solemerker til å bli en lang debatt om DGF. Advokat Føyen påpekte i sitt innlegg at rapporten fra Lysne II-utvalget ikke er forslag til lov, det er en uttalelse som kommer til å ett av utgangspunktene i arbeidet fram mot et eventuelt lovforslag. Dermed kommer denne debatten til å rulle i lang tid framover, mente han.

— Jeg vil understreke at rapporten om digitalt grenseforsvar det er en utredning, det er ikke et lovforslag. Det må komme et lovforslag som en følge av den rapporten, og jeg vil anta at de høringsuttalelsene som har kommet, og de (europeiske) dommene som har kommet, vil måtte få en betydelig innvirkning på hvorledes det lovforslaget utformes. Det tror jeg er helt nødvendig, om det i det hele tatt kommer et lovforslag om det, sa Føyen.

- Kilde: CW.no / Datatilsynet