- Vi reagerer med undring og uro på at DSB har vært offer for store budsjettkutt de siste årene. Riktignok sikret KrF nylig fem millioner kroner ekstra til direktoratet i Stortingets behandling av revidert budsjett. Men det har i beste fall en politisk signaleffekt, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.

Samfunnssikkerhet har stått høyt på den politiske dagsordenen etter at Gjørv-kommisjonen påpekte svikt og mangler ved beredskapen etter terroranslagene 22. juli 2011. Av tiltak som skulle iverksettes for å øke samfunnssikkerheten, er langt fra alle på plass.

- Da er det merkelig at DSB tvinges til å nedbemanne og sette på vent en rekke tiltak som skulle styrke samfunnssikkerheten i sivil sektor, poengterer Søtorp.

Alvorlige konsekvenser

DSB har tidligere presentert en liste over tiltak som må legges vekk eller settes på vent. Det er blant annet pekt på at planlagte øvelser for nødetatene må avlyses eller nedskaleres. En styrking av Sivilforsvaret må settes på vent. Det samme gjelder et prosjekt for massevarsling med SMS til befolkningen. Budsjettkutt fører også til dårligere kontroll med kjemikalier som kan brukes til bomber og annen skade. Videre kan arbeidet med samlokalisering av politi, brann og helse i regionale nødsentraler bli forsinket.

- Dette er lite forenlig med samfunnsoppdraget som DSB er tildelt av regjeringen. En viktig del av dette oppdraget er å sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering i sivil sektor, både nasjonalt, regionalt og lokalt, påpeker Søtorp.

Styrket operativ kapasitet

Samtidig utdannes flere politifolk enn noen gang før. Det er bevilget penger til flere nye politihelikoptre og et nasjonalt beredskapssenter skal etter planen stå ferdig i Oslo i 2020. Søtorp synes dette er bra, og peker på at landet trenger operativ kapasitet og handlekraft, både sentralt og lokalt. Han viser også til at en rekke kommunale brannvesen nå får nytt redningsmateriell uten sentrale myndigheters medvirkning. Bak denne håndsrekningen står Gjensidigestiftelsen som gjennom «Det store brannløftet» har bevilget totalt 350 millioner kroner til materiell og brannforebyggende arbeid.

- På kommunalt nivå har vi erfart en positiv utvikling med fokus på risiko, kompetanse, materiell og dyktige livreddere. Samtidig viser alle rapporter fra større hendelser at det er samvirkeutfordringer mellom de ulike beredskapsetatene. Nettopp av den grunn er det viktig å fortsette arbeidet med å samordne innsatsen fra nødetatene og andre beredskapsetater gjennom samlokalisering og felles øvelser, understreker Søtorp.

Forebygging undervurdert

Han er generelt lite fornøyd med at det forebyggende perspektivet ofte er fraværende når beredskap og samfunnssikkerhet diskuteres i kjølvannet av alvorlige hendelser. Da handler det gjerne først og fremst om behov for innkjøp av nytt innsatsmateriell og forsterking av innsatskapasitet. Han tror dette skyldes at politiske prioriteringer i stor grad er hendelsesbasert og ettervirkende. Det samme kan oppfattes om medienes dekning. Resultatet er at mye av det skadeforebyggende arbeidet som utføres hver eneste dag forblir usynlig for offentligheten.

- Det er synd. For resultatet av godt forebyggende arbeid kan sees på som summen av hendelser som aldri inntreffer eller som stopper før det skjer skade på personer, infrastruktur og materielle verdier, sier Søtorp.

DSB må styrkes

Han ser på DSB som en viktig samarbeidspartner og sentral aktør innen forebyggende brannvern. Norge har i dag et brannregelverk som er blant de beste i verden. Det er også en av grunnene til at stadig færre mennesker omkommer i brann. Antall omkomne i brann per 100 000 innbyggere er nesten halvert siden 1970-årene.

- Ser vi på dødsbrannstatistikken for i fjor og forfjor er tallene usedvanlig lave med henholdsvis 40 og 35 omkomne. Samtidig kan vi glede oss over at antall bygningsbranner er på vei ned, sier Søtorp.

Men ambisjonene stopper ikke der. Han mener det bør det være mulig å fjerne brann som sannsynlig livstruende hendelse i boliger. Det forutsetter medvirkning fra et samlet brannvernmiljø og en enda bedre målretting av det forebyggende arbeidet.

- For å oppnå det siste trenger vi et DSB med faglig fokus og ressurser som kan forsyne oss og andre forebyggere med fakta basert på relevant statistikk og gode analyser. Det får vi ikke med et DSB på økonomisk sparebluss, fremholder Søtorp.

- Kilde: Brannvernforeningen