Det foregår et omfattende forbedringsarbeid i mange virksomheter, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi vil understreke hvor viktig det er å se beredskapen i Norge i en helhet. En helhet som forebygger ”beredskap i løs vekt” og ”ressursene som ikke fant hverandre”.

Etter alle større hendelser kommer forventningene om å vise handlekraft. Men tiltak med virkning på kort sikt må ikke komme på bekostning av større, og kanskje mer virkningsfulle, endringer som tar lengre tid å implementere. Noen systemendringer krever tålmodighet, og det er viktig å beholde fokus på det langsiktige beredskapsarbeidet.

Politianalysen ble behørig presentert før sommeren, og 1. desember legger arbeidsgruppen som ser på Brann- og redningsvesenets samlede ressurser fram sitt arbeid. Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har møttes hyppig de to siste årene, og har igangsatt viktig arbeid knyttet til felles rutiner og veiledninger når det gjelder skarpe oppdrag, organisering av skadested, håndtering av psykiatriske pasienter og oppdrag i usikkert/farlig område.

øvelser
øvelser er et sentralt tema. Skal vi bli gode til å håndtere hendelser må vi øve. Det viktigste med både øvelser og reelle hendelser er imidlertid at vi evaluerer godt, analyserer det som gikk feil, og lærer av det. På brannsiden har vi igangsatt et forprosjekt som har arbeidstittelen ”lessons learned”. Det er bevilget midler og lagt til rette for å avholde flere fullskala øvelser på nasjonalt nivå. I høst kommer storøvelsen Barents Rescue, og hele 2013 vil være preget av mange samvirkeøvelser.

Det er ikke mulig å ha en stående beredskap for å kunne håndtere de verst tenkelige hendelsene. DSB mener likevel det er viktig å øve og ha planer for verstefalls-scenarioer slik at vi er klar over hvilke utfordringer dette stiller oss ovenfor.

Bombekjemikalier
At kjemikalier i urette hender kan utgjøre en trussel, er en relativt ny virkelighet i det norske samfunnet. For å bygge barrierer mot at potensielt farlige kjemikalier havner i feil hender, må hele samfunnet bidra. DSB har vedtatt strengere regler om omsetning og oppbevaring av enkelte kjemikalier, blant annet gjødsel. Vi har stilt krav om at alle ledd i omsetningskjeden har systemer og rutiner som sikrer god kontroll med omsetningen.

En viss restrisiko må vi leve med. Derfor må også allmennheten – hver enkelt av oss – være litt på vakt og følge med. Med årvåkenhet og påpasselighet i samfunnet, fra næringsliv og publikum sammen med tiltak fra myndighetene, vil det være mulig at kjemikalier fremdeles kan selges lovlig uten at de havner i kriminell aktivitet eller i verste fall blir brukt i terrorhandlinger.

Kommunal beredskapsplikt
Alle hendelser skjer i en kommune. Nettopp derfor er vi svært tilfreds med å se at det jobbes godt med forebygging i kommunene, spesielt etter innføring av kommunal beredskapsplikt. Samfunnssikkerhet vies stor oppmerksomhet i kommunal sektor, dette lover godt for beredskapen.

Samvirke
Et annet sentralt tema etter 22. juli handler om ”ressursene som ikke fant hverandre”. Fra vår side har vi satt i gang arbeidet med et felles nasjonalt ressursregister. Dette kombineres med satsing på redningssamvirket. Vi trenger alle hender tilgjengelige i en framtidig hendelse, og nødmeldesentralene våre må vite hvor disse ressursene finnes.

Vi har lært av 22. juli. Norge er på vei mot en bedre, mer samordnet beredskap. Det er likevel langt til mål. Mange steiner må fortsatt snus, mye arbeid skal fortsatt gjøres, og den må vi gjøre sammen. Behovet for en beredskapsstudie, som ser alle brikkene i puslespillet i sammenheng, er fortsatt der.

Neste store hendelse vil være vår eksamen. Det alle ferierende skoleelever imidlertid vet, er at før eksamen kommer en rekke årsprøver og tentamener. For oss er dette planlegging og øvelser.




- Kilde: Jon A. Lea - Direktør DSB