Identitetsverifisering betraktes ikke lenger bare som en prosess ved et kontrollpunkt. Den er i ferd med å bli en sentral del av moderniseringen av grensekontrollen og kan bidra til å styrke sikkerheten, forbedre den operative effektiviteten og gi et bedre grunnlag for pålitelige beslutninger i miljøer med stor gjennomstrømning av reisende.

Biometrisk identitet er fundamentet

I sentrum for denne utviklingen står biometrisk identitet. I motsetning til fysiske identitetsbevis etablerer biometri en direkte kobling mellom den reisende og en pålitelig identitet. Særlig ansiktsgjenkjenning gjør det mulig for myndighetene å verifisere identiteter raskt og sikkert ved både bemannede kontroller, selvbetjeningskiosker og automatiserte grensekontrollporter.

Men for grensemyndighetene er det å ta i bruk biometri bare én del av bildet. Ytelsen er avgjørende – biometrisk identitetsverifisering må fungere under reelle operative forhold.

Grensekontroll er et kritisk operativt miljø der selv små svakheter i ytelsen kan få betydelige konsekvenser for både sikkerheten og de reisendes opplevelse. Biometriske systemer må fungere stabilt på tvers av ulike grupper reisende, varierende miljøforhold og situasjoner med stor gjennomstrømning.

Etter hvert som biometrisk identitet blir stadig tettere integrert i grenseinfrastrukturen, blir nøyaktighet, pålitelighet og motstandskraft like viktig som hastighet og brukervennlighet.

Regelverk bidrar til raskere innføring

Offentlige moderniseringsinitiativ bidrar til å fremskynde innføringen av biometrisk identitetsteknologi.

Et eksempel er EUs Entry/Exit System (EES), som erstatter manuell stempling av pass med digitale registreringer basert på ansiktsbilder og fingeravtrykk. Etter hvert som programmer som EES går fra planer til praktisk bruk, blir biometrisk identitet i økende grad en sentral del av infrastrukturen for grensekontroll. Utviklingen viser hvordan biometrisk verifisering går fra å være en del av innovasjonsprosjekter til å bli et operativt og regulatorisk krav.

Personvern og allmennhetens tillit er fortsatt avgjørende

Etter hvert som biometrisk identitet tas i bruk i større omfang, er personvern og allmennhetens tillit fortsatt avgjørende.

Biometrisk identitet bygger på sensitive personopplysninger, noe som gjør datasikkerhet, åpenhet og etterlevelse av regelverk avgjørende for langsiktig suksess. Reisende må kunne ha tillit til at de biometriske opplysningene deres er beskyttet, bare brukes til autoriserte formål og behandles i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.

For grensemyndighetene handler det å bygge tillit om mer enn å ta i bruk ny teknologi. Det krever at de kan vise at biometriske identitetsprogrammer kan styrke sikkerheten samtidig som den enkeltes rett til personvern ivaretas.

Allerede i bruk i praksis

Verdien av biometrisk identitetsverifisering demonstreres allerede i praktisk grensekontroll.

Ved Batam Center, en av Sørøst-Asias travleste internasjonale havner, har indonesiske immigrasjons- og havnemyndigheter innført en automatisert grensekontrolløsning som kombinerer lesing av identitetsdokumenter med ansiktsgjenkjenning. Egate-systemet gjør det mulig for reisende å gjennomføre kontrollen på få sekunder, samtidig som grensesikkerheten styrkes og behovet for manuell kontroll reduseres.

Implementeringen viser hvordan biometrisk identitet kan hjelpe myndighetene med å øke gjennomstrømningen, styrke sikkerheten ved identitetsverifisering og nå sine moderniseringsmål uten at det går på bekostning av sikkerheten.

Bygger fremtidens identitetskontroll ved grensene

Fremtidens identitetskontroll ved grensene formes av mer enn teknologisk innovasjon alene. Utviklingen drives av økende antall reisende, nye sikkerhetstrusler, regulatoriske krav og økende forventninger til personvern.

Etter hvert som biometrisk identitet blir stadig tettere integrert i grenseinfrastrukturen, får myndighetene mulighet til å styrke sikkerheten ved identitetsverifisering, forbedre den operative effektiviteten og forberede seg på neste generasjon grensekontroll.