SecurityWorldMarket

15.01.2018

Venstre varsler dissens mot overvåking

FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX

Den blågrønne regjeringen vil at E-tjenesten skal få overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge.

I regjeringsplattformen til H, Frp og V står det at de vil "utrede og etablere en form for digitalt forsvar av landets grenser". Det skal øke "beskyttelsesevne mot trusler mot rikets sikkerhet", samtidig som det skal ivareta sentrale menneskerettigheter og personvernforpliktelser.

I den 85 sider lange regjeringsplattformen er det bare varslet én dissens - og det er denne:

"Venstre tar forbehold om mulig dissens i regjering når denne saken kommer til behandling."

Resultatet avgjør dissensen

Venstres nestleder Ola Elvestuen utdyper dette:

- Det skal iverksettes et stort arbeid for å utrede dette. Vi støtter formuleringen i plattformen, men fører arbeidet til konklusjoner som Venstre ikke kan være med på, ja, så er det avklart at vi tar dissens.

- Det legges jo opp til en enorm innsamling av data, men det er avgrenset til utenlandsetterretning og skal ikke være innrettet mot norsk borgere, kun mot fremmede lands aktører, sier Elvestuen.

Han antyder at arbeidet ikke er ferdig før i 2019-2020.

Regjeringen nedsatte i 2016 Lysne II-utvalget for å utrede Etterretningstjenestens mulige tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge. Utvalget ble ledet av professor Olav Lysne.

Utvalg gikk inn for overvåkingen

De konkluderte med at Etterretningstjenesten bør få etablere DGF - Digitalt grenseforsvar.

E-tjenesten har foreløpig ikke noen DGF-installasjon. DGF er aktualisert av alvorlige utviklingstrender, ifølge Lysne II-utvalget:

  • Endringer i trusselbildet. En kraftig eskalering av cybertrusler mot Norge og norske interesser, både i mengde og kompleksitet.
  • Videre er truslene fra internasjonal terrorisme økende. Nettbasert koordinering av terrorvirksomhet på tvers av landegrenser blir mer vanlig.
  • Teknologiutviklingen erstatter tidligere kommunikasjonskanaler med internettbaserte løsninger. E-tjenestens ønske om DGF kan begrunnes i at eldre etterretningskapasiteter må fases ut og erstattes av nye.

DGF vil bidra til at E-tjenesten kan plukke opp "en stor og stigende andel av kommunikasjonene mellom personer som befinner seg i Norge" fordi kommunikasjonen krysser landegrensene.

Vil overvåke "norsk" datatrafikk

Det digitale forsvaret vil samtidig kunne plukke opp ordinær datatrafikk fra norske borgere, som for eksempel bruker skybasert tjenester. Det vil ikke være mulig å filtre bort slik trafikk.

Lysne-utvalget skriver at "en DGF-installasjon vil nødvendigvis plukke opp en god del informasjon som E-tjenesten ikke skal ha innsyn i. En eventuell DGF-installasjon må derfor ligge under et strengt kontrollregime som består av både teknologiske og menneskelige kontrollmekanismer."

De mener at befolkningen tillit bare kan sikres gjennom et strengt kontrollregime for overvåkingssystemet. Det "må baseres på sikkerhetsklarerte kontrollinstanser som har innsyn i virksomheten på befolkningens vegne."

Her er utvalget punktvise oppsummering av det digitale forsvaret:

  • DGF er et potensielt svært personverninngripende virkemiddel, og utvalget kan ikke anbefale innføring av DGF med svakere kontrollmekanismer og tekniske filtre mv. enn det som er beskrevet i rapporten.
  • DGF anses som nødvendig for nasjonens sikkerhet, særlig gjelder dette beskyttelse mot sabotasje og spionasje i det digitale rom.
  • DGF slik utvalget anbefaler gir etterretningsmessig verdi og er teknologisk realiserbart.
  • DGF vil kunne bidra til høyere grad av presisjon i nasjonalt sikkerhetsarbeid og vil derigjennom over tid også virke modererende på det samlede nasjonale overvåkingstrykket.
  • DGF bør benyttes utelukkende til utenlandsetterretning. Ikke under noen omstendighet bør informasjon fremskaffet ved DGF kunne benyttes som bevis mot tiltalte i straffesaker.
  • DGF slik det er beskrevet i rapporten anbefales innført.

 

- Kilde: Bergens Tidende / Tron Strand


Leverandører
Tilbake til toppen